Jeg er full av følelser. Noen har satt seg i øynene, noen i hodet og veldig mange kjennes som om de befinner seg i magen. Det er så mange jeg er glad i, jeg pleier å si til kjæresten min at jeg er så glad i han at det gjør vondt og han har vel fortsatt ikke fått med seg at det er et kompliment, men det er det. På en måte. Jeg er redd for at jeg skal ha et sånt klart øyeblikk som visstnok skal komme rett før man oppdager en livstruende svulst eller man klemmes fast under trikken. Jeg er redd for å ha masse tanker som aldri brukes til noe. Kall meg gjerne effektiv, men jeg vil kjenne at jeg får noe igjen for alle tankene. Et blogginnlegg som ikke leses av andre er faktisk mer kurant enn det høres ut som. Skal jeg skrive mer i dagbokånden så havner det masse ord bakerst i den røde blokka jeg bruker på skolen, og fordi jeg sikkert hadde skrevet med en vassen blyant uten markert spiss ville alt blitt uleseliggjort allerede før jeg kaster boka mot slutten av året. Internett kjennes deilig evig, bortsett fra facebook da, som er mer plagsomt evig. Om en halv milliard mennesker har en profil og vifter med ølflasker på kanskje seksti bilder hver, hvor lett blir det ikke da å være se og hør om ti år når tusen av disse menneskene er kjendiser og overskrifter om "ville fortider" selger flesk?
Selvom facebook fejder ut og erstattes av et nytt selv-deg-selv-konsept, kan de leve lenge på de milliarder av festbilder de besitter. Tenk bare Ingrid Alexandras fremtidige mann, eventuelt vårt lands prinsgemal om eks antall år, han kommer til å stå å lufte rumpa på hyttetur om noen år, uskyldig moro, helt til den fregnete kroppsdelen zoomes inn på og forstørres og debatteres til spott og spe når stakkaren vinner prinsessa og halve kongerike femten år senere. Huff, kommer vi til å si, eller våre foreldre, og han der skal representere Norge, tenk bare på Tyskland, der kommer det lages film om han, kanskje republikk er betimelig, blodet blir bare mer og mer lyseblått..
Jeg begynte med følelser og var plutselig over i kongefamilien. Nå skal jeg sove.
Selvom facebook fejder ut og erstattes av et nytt selv-deg-selv-konsept, kan de leve lenge på de milliarder av festbilder de besitter. Tenk bare Ingrid Alexandras fremtidige mann, eventuelt vårt lands prinsgemal om eks antall år, han kommer til å stå å lufte rumpa på hyttetur om noen år, uskyldig moro, helt til den fregnete kroppsdelen zoomes inn på og forstørres og debatteres til spott og spe når stakkaren vinner prinsessa og halve kongerike femten år senere. Huff, kommer vi til å si, eller våre foreldre, og han der skal representere Norge, tenk bare på Tyskland, der kommer det lages film om han, kanskje republikk er betimelig, blodet blir bare mer og mer lyseblått..Jeg begynte med følelser og var plutselig over i kongefamilien. Nå skal jeg sove.
No comments:
Post a Comment