folk flest tenker vel mcdonalds og cola (om enn på bekostning av regnskogen), internett og david beckham-plakater selv i avsideliggende landsbyer i mörkeste afrika. for visst er det mörkt der. globaliseringen er jo det ultimate bevis på vestens seier over alt det andre, suksessoppskriften som gjorde oss til herskere, og nådige som vi er skal vi la litt kapitalistisk strössel drysse ned over etterlatte, primitive diktaturer. smilende frigjör vi markedskrefter og ved hjelp av verdensbanken helliggjör vi alle ord som slutter på -ing, for hva klinger vel bedre enn nettopp privatisering, liberalisering og institusjonalisering som sammen muliggjör drömmen om good governance. kolonialismen mistet sin politiske korrekthet på midten av femtitallet, så den gikk vi bort fra, men vår naturlige lederposisjon og medfödte utviklingsevne skal redde verden, og da särlig den tredje, fra seg selv.
helst snakker vi om de asiatiske tigerökonomiene, kroneksemplene på vellykket overföring av industrialisering. disse klatret nemlig hele rostows stige, nedenfra og opp, akkurat som vi foreslo. selvfölgelig finnes det detaljer som vi ikke direkte fremhever, som hvordan moderniseringen ble styrt ovenfra og av autoritäre ledere, men det viktigste er resultatet, eller hur. heldigvis kan enkeltstående avvik kategoriseres under kultur, og bevares der. for kultur er vi for, pro-, som det heter, vi stötter virkelig opp om ulike levesett og tradisjoner, bare se på bistandspengene våre som går til minoriteters rettigheter, og alle midler som spröytes inn i skolen for å läre våre barn om respekt og likeverd... men globalisering handler også om ansvar. da vi skrev ned menneskerettighetene for eks antall år siden satte vi standarden for liv over hele verden. og her tillates inget slingringsmonn. demokratisk skal det väre, og helst liberaldemokrati, og la aldri barna jobbe, det er misbruk.
vi er jo kommet så när hverandre, takk väre globaliseringen. vi vet jo alt om de andre verdenshjörnene, vi oppdateres daglig om jungelkriger og naturkatastrofer, sult og korrupsjon, afrikanske konger som tar på spanderbuksene i festlige anledninger og syns å ha glemt det faktum at förti prosent av den övrige befolkningen lever i absolutt fattigdom, for ikke å snakke om statskupp og overgrep. stadig bekreftes hva vi allerede vet, verden er i akutt behov av vår ekspertise, og gode som vi er, så overöser vi velmenende organisasjoner med gryn, vi arrangerer gallaer og innsamlingsaksjoner og gir så det griner etter. og det beste med all denne teknologiske kommunikasjonen er jo hvordan stakkarslige ofre kan få et glimt av vår virkelighet, våre frigjorte klesvaner og ökologiske handlevaner, vår bevissthet og värt ansvar; kanskje kan de engang bli som oss.
