slutt

Seks måneder pakkes ned i en ryggsekk British Airways aldri kommer til å akseptere fordi den er altfor tung. Sarahs computer sender ut mollmuskk og hun synger med, selv om hennes tonale bevissthet ikke er av de beste. Rommet ser bomba ut, bher slenger i sjokolade og mer eller mindre illeluktende håndkler vi ikke har kasta ennå. Julie skriver på genseren hun skal gi til Melanie og Caryn sitter ved siden av, ferdigpakka og fysisk sett klar til å vinke avsted om mindre enn fem timer. Jeg har nylig innsett at jeg blir den aller siste til å dra. Må med andre ord gjennomleve hver eneste avskjed før jeg selv griner meg til flyplassen.

Jeg veit ikke hvor forandra jeg er. Forandringene har alle foregått på et annet kontinent, hjemme er noe jeg ikke helt husker hvordan funker lenger. Jeg har ikke hørt norske nyheter siden september, jeg har ikke sett familien og jeg føler at jula ikke inntraff i år, eller i fjor, rettere sagt. Jeg har svetta sammenhengende de tre siste månedene, og er lite forberedt på våt mars, selv om norsk hestehovsesong i og for seg er hyggelig nok. Jeg veit at venner hjemme har klart seg strålende uten meg, hvem vet om vi har vokst fra hverandre, og de nye tette jeg har fatt forsvinner alle over atlanteren og fortsetter livene sine pa egenhand. I dette nu drar Alido. En av de sterkeste menneskene jeg noensinne har mott. Han kommer til a komme tilbake for a jobbe i Cape Town.

Vi er turister na. Bikini og strandhus, stekt hud og saltvannshar. Lettere a smile nar jeg er barbeint, derfor lar jeg stort sett skoa bli hjemme. Vi spiser masse frukt hele tida, og tar bilder. I gar fikk jeg ikkke sove, og jeg provde a fatte det, at dts er over. At gruppa splittes og at de fleste av oss vil aldri ses igjen, forholdene reduseres til mail og darlig samvittighet fordi vi glemmer hverandres stemmer.

Sor-Afrika er alt i ett, hvitt og svart og rikt og fattig og nydelig men urettferdig. Fjell og hav og safari og asfalt og vingarder og palmer og blanke kjopesentre. Jeg kommer til a savne lydene og prisene og menneskene og strendene og alt annet nesten, unntatt hundene, fordi de bjeffer fra fem om morran og er skikkelig irriterende.